07. Tarantinos tidsmaskin

Å forandre på fortiden ligger høyt på den uoppnåelige ønskelista til mange. Alt det teite man har sagt, alt det dumme man har gjort. Tenk om man hadde oppført seg annerledes eller sagt noe annet, eller bare hold kjeft i akkurat det sekundet man dreit seg fullstendig ut? Men i skrivende stund er det bare på film man kan bruke kvanteteknikk for å oppheve lineær tid, så gjort er gjort for evig tid. Allikevel gir det en stor tilfredsstillelse å kunne tenke seg hvordan historien ville vært hvis noen faktorer hadde vært annerledes den gangen da alt gikk feil. Dette er nok noe av tankebanen til regissør Quentin Tarantino, som i flere filmer omskaper verdenshistorien. Han lar ikke supervakre Margot Robbie dø, selv om hun som smellvakker skuespiller spiller en smellvakker skuespiller som ble drept av Manson-gjengen. Men han lar Hitler bli drept i et attentat lenge før han tok med seg Eva Braun inn i skammens ettertid for egen hånd. 

Mitt aller mest uvirkelige største ønske er at Tarantino av en eller annen merkelig grunn skal lage en film om mitt liv, og lar meg fremstå med både talent og gode kommentarer live i alle situasjoner, samt gir meg en tilhørermasse som overgår hva jeg kan telle på min høyre hånds neglebitte fingre.

Men det jeg egentlig håper mest på er at jeg forlater denne voldelige miljøfarlige store ballen og inn i det store sorte hullet før jeg blir en del av den tidsmaskinen som sluker så altfor mange i godt voksen alder med radering av alle nylige minner til fordel for kun gammel hukommelse omkring forrige årtusen og oppvekst. Dit vil jeg ikke. Jeg vil være tilstede nå, eller ikke være tilstede i det hele tatt. Jeg er ikke en av de som klarer å være blid og munter og le av det jeg har gjort i ung alder, altså forrige uke og tilbake i tid. Det finnes selvfølgelig nok av andre personer som kunne ønsket seg en runde i Tarantinos tidsmaskin, men akkurat i dag tror jeg nok at sparket trener Ten Hag kunne tenke seg en Tarantino-dokumentar, der han gjorde alt riktig, og det bare var de idiotene på banen som aldri traff mål. Tanken har slått meg også. Og så kunne Tarantino etter dette lagd en film der alt som hadde med togskinner i Norge å gjøre fortsatt ble driftet av noe som het NSB, og som aldri var arrogante ovenfor kundene sine.

Nå skal jeg gå inn i kvelden med min egen tidsmaskin, et lydstudio i de dype skoger der jeg kan lage nye versjoner av gamle låter jeg aldri ble riktig fornøyd med, samtidig som jeg prøver å finne tilbake til ungdomskroppen og ungdomskilden med altfor dyre fedmesprøyter og photoshoppa bilder av magen min på platecoverne.

- Roy Albert Hall – fra skiva «bobler og granater», 8. januar 2025 - spor 07

Hemmelig forhåndslytting på skiva: https://promo.theorchard.com/9xJDdVlzpVD48fE3ZBw6