18. Fri som en fugl i bur

Sang nummer atten er en oppsummering av et overraskende langt levd liv med partnere i musikk og kjærlighet og business. Dylan skriver at uansett hvem du er så må du alltid tjene noen. Det vil alltid være noen som bestemmer over deg, enten det er skatte-etaten eller NAV eller familie. Noen ganger er det litt uavtalte eller sublime maktposisjoner mellom mennesker, spesielt i parforhold. 

Jeg har hatt en slitsom regel gjennom livet, og det er at de som gir meg penger bestemmer hva jeg skal gjøre. Jeg har gjort så vanvittig mye opp gjennom tidene som jeg har vært direkte motstander av, men som betydde at jeg fikk betalt husleia mi og hadde råd til bensin på bilen den måneden. Altså en totalt ryggløs bøyd Roy uten mot til å stå opp for meningene mine. Det påvirket nok holdningen min ovenfor venner og familie når det ikke var penger involvert, og der jeg sikkert ble sett på som både sta og tåpelig for alle mine merkelige meninger og innfall. Men jeg var fattig og fri og lykkelig sammen med de, uansett hvor rart jeg oppførte meg. Og jeg hadde en metaforisk bakdør åpen, en bakdør som ikke finnes i et samfunn og et system som krever at du betaler regningene dine.

Kall meg en urealistisk drømmer, men jeg har faktisk lest flere gode bøker om borgerlønn, og jeg tror på ideen. Det er selvfølgelig ikke gjennomførbart i dagens hjernevaskede virkelighet der alle bare er opptatt av sin egen personlige suksess, men er godt å tenke på som en vakker fantasi.

- Roy Albert Hall – fra skiva «bobler og granater», 8. januar 2025 - spor 18

Hemmelig forhåndslytting på skiva: https://promo.theorchard.com/9xJDdVlzpVD48fE3ZBw6