Er resten av verden helt blinde?

Jeg har sett enda en fotballkamp med laget jeg har fulgt siden jeg var en bitteliten drittunge. Og jeg er igjen atter en gang ekstremt overrasket over at ingen andre i verden, inkludert kveldens kommentatorer og trenere og journalister og andre fotballfans, ikke ser det samme som meg: Manchester United vinner ikke kamper av den enkle grunn at de ikke treffer det enorme målet med den lille ballen!

Det er så enkelt.

I kamp etter kamp, år etter år, situasjon etter situasjon. MUFC har et eneste stort problem. Glem alt om trenere, formasjoner, spillere osv. osv. osv. Det ene store problemet er at de ikke blir trent opp til å treffe innenfor de tre stengene når de skyter, nikker eller er borti ballen. Hvorfor er det ingen som ser dette? Hvorfor er det ingen som får de til å trene på dette?

Lag som MUFC spiller mot har fire sjanser i løpet av en hel kamp, og scorer på tre av de fire. MUFC har ca. femti åpenbare målsjanser, og scorer på en av de hvis de er heldige. I kveld var de ekstremt heldige, og scoret på fire av de femti sjansene. Dessverre hadde Bournemouth fem sjanser, og scoret på fire av de. Så kampen endte uavgjort.

Dette er en ekstremt klisjee, som har blitt gjentatt mange ganger: Hvis jeg hadde hatt en årslønn på ekstremt mange millioner pund, så ville jeg prøvd å leve opp til lønnen og forventningene mine. I hele mitt yrkesaktive liv, inkludert frynsegoder som konserthonorarer og Tono/Gramo, har jeg aldri noensinne hatt en offisiell lønn over en million NKR. Men jeg har jobbet 160% i fullt yrke i tillegg til å øve musikk, spille konserter, spille inn plater og jobbe med masse markedsføring av musikken. Noe bortimot en 300% full stilling. Jeg har trent rytmikk, akkorder, tonetreff osv. hver ledige time i døgnet, og har etter norsk skatt hatt igjen akkurat nok til å kunne betale alle regninger og noen flasker vin i uka. Og jeg har som regel truffet greit nok på akkorder, rytme og toner med denne elendige betalingen. År etter år. Og i tillegg har jeg jobbet et sted mellom 100 og 160% full tid med jobb som ikke inkluderte musikkutførelse. Hva hvis jeg KUN hadde jobbet HELE livet med BARE musikk? Og tjent ca. 300 ganger mer enn jeg noensinne har gjort, hvert ENESTE år? Ville jeg noensinne ha bommet rytmisk eller tonemessig? De fleste toppmusikere gjør ALDRI det. De fleste spillerne på Manchester United gjør det. I HVER eneste kamp.

Hvorfor ser de det ikke selv? Hvorfor ser ikke apparatet rundt dem det samme? De BOMMER og BOMMER og BOMMER. Hvert eneste lag som de møter, får bortimot full uttelling på sjanser. MUFC får uttelling på ca en av femti i gjennomsnitt. Hva hadde skjedd om musikerne i The E Street Band bommet jevnlig på toner og akkorder i løpet av en konsert med Bruce i front? Hvor lenge ville han holdt ut før han sparket de? Hvor lenge ville publikum holdt ut før de sluttet å komme på konsertene? Hvorfor er det ingen andre i verden som ser likheten mellom fotballspillere og musikere? 

I kveld spilte Manchester United veldig bra mot Bournemouth. Stort sett hele tiden. Uansett når de nærmet seg en sjanse foran målet til motstanderen. Da slengte de ivei noe sløve spark som trillet inn til keeper, eller sleivet harde spark tretti meter vekk fra målet. At de i det hele tatt klarte å score fire ganger var tre heldige fomlinger, og en perfekt Bruno. Uten Bruno ville de rykket ned for to år siden. 

OK. Nå har jeg fått ut litt frustrasjon. Jeg skal ikke skrive mer om dette åpenbare problemet som ingen andre enn meg ser. Jeg føler meg litt som Frode Øverli som lar Pondus vinne alt mulig som Liverpool-couch på Playstation, og alltid ha alle løsninger for hvorfor laget suger i virkeligheten. Jeg er ingen god fotballtrener, og absolutt ingen god fotballspiller. Da Øyvind Løkka bytta meg ut i andre omgang som midtstopper for YRUIL sitt andrelag i nederste divisjon for ca førti år siden, ga jeg opp fotballkarrieren min, og gikk fullt inn for å bli rockestjerne i stedet. Men jeg vet fortsatt helt klart aller best hvordan man skal couche og spille på et internasjonalt vinnerlag i fotball. Akkurat som jeg fortsatt vet hvordan man skal lykkes som rockestjerne.

Og Øyvind: YAWA.......  Men jeg liker deg veldig godt allikevel :-)

P.S: Jeg har helt glemt bort min ene leser en stund nå. Beklager veldig. Følger du med på fotball, eller er det bare 80-talls overhypet engelsk musikk og gamle live-opptak av De Press som gir livet ditt mening for tiden? :-) (Jeg skal høre gjennom all live i den suverene boksen neste gang på vei hjem fra studio, jeg lover!! God jul!!)