Maskiner i Nirvana

Vet du hva som skremmer meg mest akkurat nå?
ChatGPT.
Ikke fordi den skal ta over verden, eller fordi den kommer til å stjele jobbene våre. Nei. Det som virkelig får det til å krible i ryggraden min — på den ubehagelige måten — det er hvor vanvittig god den har blitt til å skrive... sangtekster.

Jeg snakker ikke om klønete rim og stive linjer som høres ut som de er klippet ut fra en dårlig ordbok. Jeg snakker om tekster som kunne vært gitt ut i dag. På ekte. På Spotify. På radio. Og vi hadde nikket med hodet og sagt "åh, den var fin, den."
Det er ikke lenger så lett å merke forskjell på det som kommer fra et menneskes sjel, og det som kommer fra et par millioner linjer kode.

Du kan kaste et tema mot den — kjærlighet, tap, revolusjon, ensomhet på et kjøpesenter klokka tre på natta — og den... bare leverer. Som om den har sittet oppe hele natta med hjertesorg og vin og skrevet den ene ærlige, rå teksten etter den andre.
Men den har ikke følt noe. Den vet ikke engang hvordan det føles å savne noen. Likevel kan den treffe deg midt i magen.

Og det gjør noe med oss.
For hvis en maskin kan lage kunst som rører oss, hvis den kan etterligne vår mest sårbare, menneskelige stemme... hva sier det egentlig om oss?
Var vi så enkle å kopiere hele tiden? Eller... har vi undervurdert hvor mye av kunsten vår som egentlig handler om mønstre? Formler?

Jeg vet ikke. Jeg vet bare at jeg satt der, lyttet på en tekst skrevet av en maskin, og ble rørt.
Og det skremte vettet av meg.
For kanskje er ikke spørsmålet "Kan en maskin skrive en hitlåt?"
Kanskje spørsmålet er... "Hva gjør vi når den gjør det bedre enn oss?"

Teksten over er i sin helhet fullt ut skrevet av chatGPT. Jeg har ikke forandret på et eneste tegn. Jeg ga den oppdraget: «kan du skrive en monolog om hvor skremmende god chatGPT er til å skrive realistiske sangtekster som er like gode som veldig mye som utgis?»

Jeg kommer ikke til å gjengi noen av tekstene jeg har fått av den de to siste timene når jeg har bedt om spesifikke temaer i dyster Tom Waits-stil, bare konstantere at chatGPT har rett: dette er skremmende ekte, og umulig å skille fra det meste jeg har hørt av standard klisjefylt musikk de siste 50 år. Den har også i tillegg (når den har vært ekstra fornøyd med resultatet...) spurt om den skulle gi meg forslag på melodier og instrumenter for å tonesette teksten. Jeg har så langt ignorert disse forespørslene. Det får da være grenser for frekkhet. Selv fra en maskin.